Early English Alliterative Poems 10
I.
[Sidenote: [Fol. 39a.]]
[Sidenote: Description of a lost pearl (_i.e._ a beloved child).
The father laments the loss of his pearl.]
Perle plesau{n}te to prynces paye,
To clanly clos in golde so clere,
Oute of oryent I hardyly saye,
Ne proued I neu{er} her precios pere, 4
So rou{n}de, so reken in vche araye,
So smal, so smoþe her sydeȝ were.
Quere-so-eu{er} I Iugged ge{m}meȝ gaye,
I sette hyr sengeley i{n} synglure; 8
Allas! I leste hyr i{n} on erbere,
Þurȝ gresse to grou{n}de hit fro me yot;[1]
I dewyne for-dolked of luf daungere,
Of þat pryuy perle w{i}t{h}-outen spot. 12
[Sidenote 1: ? _got._]
[Sidenote: He often visits the spot where his pearl disappeared,
and hears a sweet song.]
Syþen i{n} þat spote hit fro me sprange,
Ofte haf I wayted wyschande þat wele,
Þat wont watȝ whyle deuoyde my wrange,
& heuen my happe & al my hele, 16
Þ{a}t dotȝ bot þrych my hert þrange,
My breste in bale bot bolne & bele.
Ȝet þoȝt me neu{er} so swete a sange,
As stylle stou{n}de let to me stele, 20
For-soþe þ{er} fleten to me fele,
To þenke hir color so clad i{n} clot;
O moul[2] þ{o}u marreȝ a myry mele.
My p{r}iuy perle w{i}t{h}-outen spotte, 24
[Sidenote 2: ? _mould._]
[Sidenote: Where the pearl was buried there he found lovely
flowers. Each blade of grass springs from a dead grain.]
Þat spot of spyseȝ myȝt nedeȝ sprede,
Þer such rycheȝ to rot[3] is ru{n}nen;
Blomeȝ blayke & blwe & rede,
Þer schyneȝ ful schyr agayn þe su{n}ne. 28
Flor & fryte may not be fede,
Þer hit dou{n} drof i{n} moldeȝ du{n}ne,
For vch gresse mot grow of grayneȝ dede,
No whete were elleȝ to woneȝ wo{n}ne; 32
Of goud vche goude is ay by-go{n}ne.
So semly a sede moȝt fayly not,
Þ{a}t spry{n}gande[4] spyceȝ vp ne spo{n}ne,
Of þat p{re}cios perle wyth-outen spotte. 36
[Sidenote 3: ? _rote._]
[Sidenote 4: The MS. reads _sprygande_.]
[Sidenote: [Fol. 39b.]]
[Sidenote: In the high season of August the parent visits the
grave of his lost child. Beautiful flowers covered the grave.
From them came a delicious odour.]
To þat spot þat I in speche expou{n}
I entred in þat erber grene,
In augoste in a hyȝ seysou{n},
Quen corne is coruen wyth crokeȝ kene. 40
On huyle þer perle hit trendeled dou{n},
Schadowed þis worteȝ ful schyre & schene
Gilofre, gyngure & gromylyou{n},
& pyonys powdered ay by-twene. 44
Ȝif hit watȝ semly on to sene,
A fayr reflayr ȝet fro hit flot,
Þer wonys þat worþyly I wot & wene,
My p{re}cio{us} perle, wyth-outen spot. 48
[Sidenote: The bereaved father wrings his hands for sorrow,
falls asleep upon the flowery plot, and dreams.]
Bifore þat spot my honde I spe{n}n[e]d,
For care ful colde þat to me caȝt[e];
A denely dele in my hert de{n}ned,
Þaȝ resou{n} sette my seluen saȝt[e]. 52
I playned my perle þ{a}t þ{er} watȝ spe{n}ned
Wyth fyrte skylleȝ þat faste faȝt[e],
Þaȝ kynde of kryst me comfort ke{n}ned,
My wreched wylle i{n} wo ay wraȝte. 56
I felle vpon þat flo{ur}y flaȝt[e],
Suche odo{ur} to my herneȝ schot;
I slode vpon a slepy{n}g slaȝte,
On þat p{re}c[i]os perle w{i}t{h}-outen spot. 60
[Headnote: HE SEES A BEAUTIFUL FOREST, WHICH CAUSES HIS GRIEF
TO ABATE.]
II.
[Sidenote: In spirit he is carried to an unknown region,
where the rocks and cliffs gleamed gloriously.]
Fro spot my spyryt þer sprang i{n} space,
My body on balke þer bod i{n} sweuen,
My goste is gon in godeȝ grace,
In auenture þ{er} meruayleȝ meuen; 64
I ne wyste in þis worlde quere þ{a}t hit wace,
Bot I knew me keste þ{er} klyfeȝ cleuen;
Towarde a foreste I bere þe face,
Where rych rokkeȝ wer to dyscreuen; 68
Þe lyȝt of hem myȝt no mon leuen,
Þe glemande glory þat of hem gle{n}t;
For wern neu{er} webbeȝ þat wyȝeȝ weuen,
Of half so dere adubmente. 72
[Sidenote: [Fol. 40a.]]
[Sidenote: The hill sides were decked with crystal cliffs.
The leaves of the trees were like burnished silver. The gravel
consisted of precious pearls.]
Dubbed wern alle þo downeȝ sydeȝ
W{i}t{h} crystal klyffeȝ so cler of kynde,
Holte-wodeȝ bryȝt aboute hem bydeȝ;
Of bolleȝ as blwe as ble of ynde, 76
As bornyst syluer þe lef onslydeȝ,
Þat þike con trylle on vch a tynde,
Quen glem of glodeȝ agaynȝ hem glydeȝ,
Wyth schym{er}y{n}g schene ful schrylle þay schynde. 80
Þe grauayl þat on grou{n}de con grynde
Wern p{re}cio{us} perleȝ of oryente;
Þe su{n}ne bemeȝ bot blo & blynde,
In respecte of þat adubbement. 84
[Sidenote: The father forgets his sorrow. He sees birds of the
most beautiful hues, and hears their sweet melody.]
The adubbemente of þo downeȝ dere
Garten my goste al greffe for-ȝete
So frech flauoreȝ of fryteȝ were,
As fode hit con me fayre refete. 88
Fowleȝ þ{er} flowen i{n} fryth i{n} fere,
Of flau{m}bande hweȝ,[5] boþe smale & grete,
Bot sytole stry{n}g & gyt{er}nere,
Her reken myrþe moȝt not retrete, 92
For quen þose bryddeȝ her wyngeȝ bete
Þay songen wyth a swete asent;
So grac[i]os gle couþe no mon gete
As here & se her adubbement. 96
[Sidenote 5: Or _hiweȝ_.]
[Sidenote: No tongue could describe the beauty of the forest.
All shone like gold. The dreamer arrives at the bank of a river,
which gave forth sweet sounds.]
So al watȝ dubbet on dere asyse;
Þat fryth þer fortwne forth me fereȝ,
Þe derþe þer-of for to deuyse
Nis no wyȝ worþe þat tonge bereȝ. 100
I welke ay forth i{n} wely wyse,
No bonk so byg þ{a}t did me dereȝ,
Þe fyrre i{n} þe fryth þe feier con ryse,
Þe playn, þe plontteȝ, þe spyse, þe pereȝ, 104
& raweȝ & randeȝ & rych reuereȝ,
As fyldor fyn her b[o]nkes brent.
I wan to a water by schore þat schereȝ,
Lorde! dere watȝ hit adubbement! 108
[Sidenote: [Fol. 40b.]]
[Sidenote: In it, stones glittered like stars in the welkin on a
winter night.]
The dubbemente of þo derworth depe
Wern bonkeȝ bene of beryl bryȝt;
Swangeande swete þe water con swepe
Wyth a rownande rourde raykande aryȝt; 112
I{n} þe fou{n}ce þ{er} stonden stoneȝ stepe,
As glente þurȝ glas þat glowed & glyȝt,
A[6] stremande sterneȝ quen stroþe me{n} slepe,
Staren i{n} welkyn i{n} wynt{er} nyȝt; 116
For vche a pobbel i{n} pole þer pyȝt
Watȝ Emerad, saffer, oþ{er} ge{m}me gente,
Þat alle þe loȝe lemed of lyȝt,
So dere watȝ hit adubbeme{n}t. 120
[Sidenote 6: ? _As._]
III.
[Sidenote: His grief abates, and he follows the course of the
stream.]
The dubbeme{n}t dere of dou{n} & daleȝ,
Of wod & wat{er} & wlonk playneȝ,
Bylde in me blys, abated my baleȝ,
For-didden my [dis]tresse, dystryed my payneȝ. 124
Dou{n} after a strem þat dryȝly haleȝ,
I bowed in blys, bred ful my brayneȝ;
Þe fyrre I folȝed þose floty valeȝ,
Þe more strenghþe of ioye myn herte strayneȝ, 128
As fortune fares þ{er} as ho frayneȝ,
Wheþ{er} solace ho sende oþ{er} elleȝ sore,
Þe wyȝ, to wham her wylle ho wayneȝ,
Hytteȝ to haue ay more & more. 132
[Sidenote: No one could describe his great joy. He thought that
Paradise was on the opposite bank. The stream was not fordable.]
More of wele watȝ i{n} þat wyse
Þe{n} I cowþe telle þaȝ I tom hade,
For vrþely herte myȝt not suffyse
To þe tenþe dole of þo gladneȝ glade; 136
For-þy I þoȝt þ{a}t paradyse
Watȝ þer oþ{er} gayn þo bonkeȝ brade;
I hoped þe water were a deuyse
By-twene myrþeȝ by mereȝ made, 140
By-ȝonde þe broke by slente oþ{er} slade,
I hope[de] þ{a}t mote merked wore.
Bot þe water watȝ depe I dorst not wade
& eu{er} me longed a more & more. 144
[Sidenote: [Fol. 41a.]]
[Sidenote: More and more he desires to see what is beyond the
brook. But the way seemed difficult. The dreamer finds new
marvels.]
More & more, & ȝet wel mare,
Me lyste to se þe broke by-ȝonde,
For if hit watȝ fayr þ{er} I con fare,
Wel loueloker watȝ þe fyrre londe. 148
Abowte me con I stote & stare
To fynde a forþe, faste con I fonde,
Bot woþeȝ mo i-wysse þ{er} ware,
Þe fyrre I stalked by þe stronde, 152
& euer me þoȝt I schulde not wonde
For wo, þer weleȝ so wy{n}ne wore.
Þe{n}ne nwe note me com on honde
Þat meued my mynde ay more & more, 156
댓글 없음:
댓글 쓰기