Early English Alliterative Poems 11
[Sidenote: He sees a crystal cliff, at the foot of which, sits
a maiden clothed in glistening white. He knows that he has seen
her before.]
More meruayle con my dom adau{n}t;
I seȝ by-ȝonde þat myry mere,
A crystal clyffe ful relusau{n}t,
Mony ryal ray con fro hit rere; 160
At þe fote þ{er}-of þ{er} sete a fau{n}t,
A mayden of menske, ful debonere;
Blysnande whyt watȝ hyr bleau{n}t,
(I knew hyr wel, I hade sen hyr ere) 164
As glysnande golde þat man con schere,
So schon þat schene an vnder schore;
On lengh{e} I loked to hyr þere,
Þe lenger I knew hyr more & more 168
[Sidenote: He desires to call her but is afraid, at finding her
in such a strange place.]
The more I frayste hyr fayre face.
Her fygure fyn, quen I had fonte,
Suche gladande glory con to me glace,
As lyttel byfore þerto watȝ wonte; 172
To calle hyr lyste con me enchace,
Bot baysme{n}t gef myn hert a bru{n}t,
I seȝ hyr in so strange a place,
Such a burre myȝt make my{n} herte blu{n}t 176
Þe{n}ne vereȝ ho vp her fayre frou{n}t,
Hyr vysayge whyt as playn yuore,
Þat stonge my{n} hert ful stray atou{n}t,
& eu{er} þe lenger, þe more & more. 180
IV.
[Sidenote: [Fol. 41b.]]
[Sidenote: So he stands still, like a well trained hawk.
He fears lest she should escape before he could speak to her.
His long lost one is dressed in royal array--decked with
precious pearls.]
More þen me lyste my drede aros,
I stod ful stylle & dorste not calle,
Wyth yȝen open & mouth ful clos,
I stod as hende as hawk i{n} halle; 184
I hope þ{a}t gostly watȝ þ{a}t porpose,
I dred on ende quat schulde byfalle,
Lest ho me eschaped þat I þ{er} chos,
Er I at steuen hir moȝt stalle. 188
Þat gracios gay w{i}t{h}-outen galle,
So smoþe, so smal, so seme slyȝt,
Ryseȝ vp i{n} hir araye ryalle,
A p{re}c[i]os pyece[7] i{n} perleȝ pyȝt. 192
[Sidenote 7: MS. looks like _pyete_.]
[Sidenote: She comes along the stream towards him.
Her kirtle is composed of ‘sute,’ ornamented with pearls.]
Perleȝ pyȝte of ryal prys,
Þere moȝt mon by grace haf sene,
Quen þat frech as flor-de-lys,
Dou{n} þe bonke con boȝe by-dene. 196
Al blysnande whyt watȝ hir beau uiys,
Vpon at sydeȝ & bou{n}den bene
Wyth þe myryeste margarys at my deuyse,
Þat eu{er} I seȝ ȝet with myn yȝen; 200
Wyth lappeȝ large I wot & I wene,
Dubbed with double perle & dyȝte,
Her cortel of self sute schene,
W{i}t{h} p{re}cios perleȝ al vmbe-pyȝte. 204
[Sidenote: [Fol. 42a.]]
[Sidenote: She wore a crown of pearls. Her hair hung down
about her. Her colour was whiter than whalebone. Her hair
shone as gold.]
A pyȝt coroune ȝet wer þat gyrle,
Of mariorys & non oþ{er} ston,
Hiȝe pynakled of cler quyt perle,
Wyth flurted flowreȝ perfet vpon; 208
To hed hade ho non oþ{er} werle,
Her here heke[8] al hyr vmbe-gon;
Her semblau{n}t sade, for doc oþ{er} erle,
Her ble more blaȝt þen whalleȝ bon; 212
As schorne golde schyr her fax þe{n}ne schon,
On schyldereȝ þat legh{e} vnlapped lyȝte;
Her depe colo{ur} ȝet wonted non,
Of p{re}cios perle i{n} porfyl pyȝte, 216
[Sidenote 8: In the MS. it is _lere leke_.]
[Sidenote: The trimming of her robe consisted of precious
pearls. A wonderful pearl was set in her breast.]
Pyȝt watȝ poyned & vche a he{m}me,
At honde, at sydeȝ, at ouerture,
Wyth whyte perle & non oþ{er} ge{m}me,
& bornyste quyte watȝ hyr uesture. 220
Bot a wonder perle w{i}t{h}-outen we{m}me,
In myddeȝ hyr breste watȝ sette so sure;
A ma{n}neȝ dom moȝt dryȝly de{m}me,
Er mynde moȝt malte i{n} hit mesure; 224
I hope no tong moȝt endure
No sau{er}ly saghe say of þ{a}t syȝt,
So watȝ hit clene & cler & pure,
Þat p{re}cios perle þ{er} hit watȝ pyȝt, 228
[Sidenote: No man from here to Greece, was so glad as the father,
when he saw his pearl on the bank of the stream. The maiden
salutes him.]
Pyȝt in perle þat p{re}cios p[r]yse.
On wyþ{er} half wat{er} com dou{n} þe schore,
No gladder gome heþen i{n} to grece,
Þe{n} I, quen ho on bry{m}me wore; 232
Ho watȝ me nerre þen au{n}te or nece,
My Ioy for-þy watȝ much þe more.
Ho p{ro}fered me speche þ{a}t special spyce,
Enclynande lowe i{n} wo{m}mon lore, 236
Caȝte of her corou{n} of grete tresore,
& haylsed me wyth a lote lyȝte.
Wel watȝ me þ{a}t eu{er} I watȝ bore,
To sware þat swete i{n} perleȝ pyȝte! 240
[Headnote: THE MAIDEN ADDRESSES HER FATHER.]
V.
[Sidenote: The father enquires of the maiden whether she is his
long-lost pearl, and longs to know who has deprived him of his
treasure.]
“O perle,” q{uod} I, “in perleȝ pyȝt,
Art þ{o}u my perle þat I haf playned,
Regretted by my{n} one, on nyȝte?
Much longey{n}g haf I for þe layned, 244
Syþen into gresse þ{o}u me aglyȝte;
Pensyf, payred, I am for-payned,
& þ{o}u i{n} a lyf of lyky{n}g lyȝte
In paradys erde, of stryf vnstrayned. 248
What wyrde hatȝ hyder my iuel vayned,
& don me in þys del & gret dau{n}ger?
Fro we i{n} twy{n}ne wern towen & twayned,
I haf ben a Ioyleȝ Iuelere.” 252
[Sidenote: [Fol. 42b.]]
[Sidenote: The maiden tells him that his pearl is not really
lost. She is in a garden of delight, where sin and mourning
are unknown.]
That Iuel þe{n}ne in ge{m}myȝ gente,
Vered vp her vyse w{i}t{h} yȝen graye,
Set on hyr corou{n} of perle orie{n}t,
& soberly after þe{n}ne con ho say: 256
“Si{r} ȝe haf yo{ur} tale myse-tente,
To say yo{ur} perle is al awaye,
Þat is i{n} cofer, so comly clente,
As i{n} þis gardyn gracios gaye, 260
Here-i{n}ne to lenge for eu{er} & play.
Þer mys nee morny{n}g com neu{er} here,
Her were a forser for þe i{n} faye,
If þ{o}u were a gentyl Iueler. 264
[Headnote: SHE TELLS HIM OF HER BLISS.]
[Sidenote: The rose that he had lost is become a pearl of price.
The pearl blames his rash speech.]
Bot Iueler gente if þ{o}u schal lose
Þy ioy for a ge{m}me þat þe watȝ lef,
Me þynk þe put i{n} a mad porpose,
& busyeȝ[9] þe aboute a raysou{n} bref, 268
For þat þ{o}u lesteȝ watȝ bot a rose,
Þat flowred & fayled as kynde hyt gef;
Now þurȝ kynde of þe kyste þ{a}t hyt con close,
To a perle of prys hit is put i{n} pref; 272
& þ{o}u hatȝ called þy wyrde a þef,
Þat oȝt of noȝt hatȝ mad þe cler;
Þ{o}u blameȝ þe bote of þy meschef,
Þ{o}u art no kynde Iueler.” 276
[Sidenote 9: Looks like _husyeȝ_ in MS.]
댓글 없음:
댓글 쓰기